Vi hyller The Fab Four!
Hver uke fremhever Ståle og Christian «Ukens Artist» klokken 14:45. I uke 4 har turen kommet til The Beatles!
Som de fleste vet var The Beatles et britisk band som dominerte populærkulturen i hele verden på 60-tallet, og som anses som tidenes definitivt beste band av veldig mange den dag i dag. The Beatles besto av fire gutter fra havnebyen Liverpool i England ved navn John Lennon (1940-1980), Paul McCartney (1942-), George Harrison (1943-2001) og Richard “Ringo Starr” Starkey (1940-).. Mellom oktober 1962 og mai 1970 gav bandet ut tolv studioalbum og 29 singler, spilte konserter over hele verden, gav ut fem filmer og ble portrettert i en tegneserie på tv, ble de første til å spille store stadiumkonserter og fikk tildelt MBE-utmerkelser av Dronning Elizabeth II.
Love Me Do (Please Please Me, 1963)
I perioden 1960-1962 gikk turen for et ungt The Beatles til Hamburg i Tyskland for å opptre på nattklubber. Det var her de virkelig utviklet seg fra å være et under middels bra band til å bli et fremragende ett. Her sto de på scenen i opptil 12 timer i strekk med lite søvn, dårlig kost og losji og sterkt beruset på alkohol og det som verre var. Det kan på mange måter sammenlignes med et høydeopphold for idrettsutøvere, i løpet av tiden i Hamburg utviklet de seg fra middelmådige til veldig dyktige musikere. Det var blitt vanlig for nattklubbeiere i Hamburg å hente billige band fra Liverpool til å opptre billig i klubbene deres, så The Beatles hadde mange venner fra andre band der som de tilbrakte mye tid sammen med. En av dem var Ringo Starr, «Liverpools beste» trommeslager, som spilte i Rory Storm and The Hurricanes. De kom godt overens og han steppet ofte inn da daværende trommeslager Pete Best ikke gadd å stille opp, både i bandet og sosialt. Så da manager Brian Epstein og produsent George Martin senere satte ned foten og krevde at bandet skaffet seg en dyktigere trommeslager, var valget enkelt: Ringo Starr skulle bli en Beatle!
Da bandet endelig oppfylte produsentens krav og skulle spille inn sin første single kunne George Martin love dem en listetopper, han hadde nemlig bestilt sangen “How do you do it?” til dem. Men The Beatles insisterte på å spille den egenkomponerte “Love me do”, og vant til slutt frem hos Martin. Resultatet ble en 16. plass på hitlistene, og det viste seg senere at Martin hadde hatt rett, da “How do you do it?” senere gikk til topps og sikret gjennombruddet til et annet Liverpoolband: Gerry and the Pacemakers. Men The Beatles hadde bevist at at de ikke bare var dyktige musikere, de var dyktige komponister også! Før utgivelsen av “Please Please Me” var det vanlige i musikkbransjen at album var noe man ga ut for å melke markedet etter en suksessrik single, og de innholdt som regel bare “platefyll” i form av standard coverlåter, og sanger som ikke var gode nok til å bli A- eller B-sider på en single. “Please Please Me” gjorde det brått veldig mye vanskeligere for andre artister å henge med: albumet innholt hele 8 egenkomponerte låter av unormalt høy kvalitet!
I tillegg er det verdt å merke seg at albumet nesten i sin helhet ble spilt inn på den ene dagen bandet klarte å få fri fra det hektiske turnelivet, 11. Februar 1963 (tre av sangene var allerede gitt ut som singler, og det ble gjort overdubbinger på to sanger 20. februar). De var altså usannsynlig effektive. Denne effektiviteten skulle de fire Liverpoolguttene også klare å opprettholde, i dag er det en absurd tanke å skulle produsere så mye musikk, og samtidig opprettholde en så høy kvalitet og nå ut til så mange i løpet av bare åtte korte år!
I Should Have Known Better (A Hard Days Night, 1964)
Innen 1964 hadde The Beatles allerede blitt tidenes største boyband, deres store drøm om å slå igjennom i USA var mer enn oppnådd og bandet trengte et nytt prosjekt. Så som et hvert boyband med respekt for seg selv valgte de å lage en tøysete spillefilm (etterhvert fem). I filmen følger vi The Beatles, Pauls fiktive bestefar, den fiktive manager Norm og roadien Shake gjennom noen dager på turne. Filmen ble en kjempesuksess og filmselskapet ville ha flere filmer med de fire karismatiske Liverpool-guttene, i ettertid gir de ut komedien “Help!” (1965), den psykedeliske “Magical Mystery Tour” (1967), tegnefilmen “Yellow Submarine” (1968) og dokumentaren “Let It Be” (1970).
Verdt og merke seg er det også at under filmingen av “A Hard Days Night” møtte George Harrison sin første kone, supermodellen Pattie Boyd. Hun hadde en liten rolle i filmen, og i klippet under kan du se henne som en av skolepikene som står og ser på The Beatles spille en liten intimkonsert i lasterommet på et tog.
A Day In The Life (Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band, 1967)
Noen gang lurt på hvorfor det på 1960- og 1970-tallet var veldig populært for unge menn å anlegge bart? Jo, det skal jeg fortelle deg, Paul McCartney kjørte nemlig av på motorsykkel i jula 1965. Du ser kanskje ikke helt sammenhengen? I denne ulykken fikk nemlig McCartney et stygt kutt i overleppa. Dette syntes han jo selvfølgelig var litt kjipt, i og med at han var et av verdens mest ettertraktede fotoobjekter på denne tiden. Han så derfor bare en løsning, å la barten gro. Tilbake i studio etter jul, bestemmer de andre medlemmene av The Beatles for at bart er en kul ting og at de også vil anlegge en, på samme måte som de alle bestemte seg for at den karakteristiske moptop-sveisen var kul i Hamburg mange år tidligere. Slik gikk det til at de som var allment anerkjent som de fire desidert kuleste menneskene i hele verden plutselig hadde bart, og alle andre ville jo selvsagt også gjøre det samme som dem.
Dette er selvfølgelig bare et lite morsomt eksempel på påvirkningskraften The Beatles hadde på denne tiden, men det samme gjaldt alt fra klær og musikk til livssyn og dessverre dop.
Albumet “Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band” blir av de aller fleste regnet som rockehistoriens viktigste og beste album, det var det første konseptalbumet som noensinne var utgitt, ingen hadde hørt noe lignende tidligere. Likevel kunne ikke bandet ha truffet mer blink, albumet ble utgitt helt i begynnelsen av “The Summer of Love” og var nøyaktig det de unge hippiene ønsket seg. Bare to dager etter at albumet ble utgitt, spilte en av tidens andre store rockehelter, Jimmy Hendrix, tittelsporet under en av sine konserter i London. Allerede i løpet av de to foregående albummene “Rubber Soul” og “Revolver” hadde man sett at The Beatles ikke lenger var et hvilket som helst band, men etter “Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band” var det satt i sten: verden skulle aldri glemme de fire guttene fra Liverpool!
Som dere kan se i videoen under, var det ikke bare bare å være studiomusiker for The Beatles. Under innspillingen av albumets finale “A Day In The Life” var det kalt inn et stort symfoniorkester som alle hadde fått beskjed om å kle seg opp i sine fineste klær for anledningen. Når de ankom studioet ble de møtt av The Beatles og en hel del av deres berømte venner (blant annet Mick Jagger og Keith Richards fra The Rolling Stones) som gikk rundt og drakk te mens de kledde musikerne opp i klovneneser, parykker og rare hatter. Og ikke nok med det, beskjeden de fikk var ikke å spille en spesiell melodi, de skulle spille en orgasme! De stakkars musikerne gjorde så godt de kunne, og resultatet ble en av rockehistoriens flotteste låter.
Come Together (Abbey Road, 1969)
Albumet “Abbey Road” er nok det av The Beatles album som holder høyest kvalitet både musikalsk og teknisk. Selv om “Abbey Road” viste seg å bli et av bandets beste album, og John, Ringo, Paul og George på vei over fotgjengerfeltet er blitt et av tidenes mest ikoniske plateomslag, var ikke stemningen i studioet god. De fire kranglet om alt fra penger og management til musikk, men det som ble det vanskeligste å svelge var at Johns nye kone Yoko Ono oppholdt seg i en sykeseng plassert i studioet under meste parten av innspillingen. “Abbey Road” skulle bli det siste albumet The Beatles spilte inn før Paul McCartney annonserte at han forlot bandet den 10. april 1970.
Get Back (Let It Be, 1970)
Innspillingen av albumet Let it be ble også en film. Filmen viser et band i oppløsning som krangler og hakker på hverandre, men inneholder også det som var et forsøk på å gå tilbake til røttene musikkmessig i tillegg til den legendariske spontankonserten holdt på taket av Apple-bygningen 30. januar 1969 (den første gangen de spilte sammen live igjen siden 1966). Filmen og musikktapene ble lenge liggende uredigert, fordi ingen orket å påta seg arbeidet med å redigere og ferdigstille dem. Dette albumet ble derfor utgitt etter “Abbey Road”, som ble innspilt sist. Albumet skulle egentlig hete “Get Back” etter en annen McCartney-låt, tittelen skulle illustrere det at bandet ønsket å finne tilbake til røttene sine, men da “Let It Be” viste seg å være en så åpenbar hit, ble det heller den som endte opp som platens tittelspor.
