Quantcast
Channel: Radio Metro
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1445

Verdens største i seks ti-år

$
0
0

Her er historien til The Rolling Stones.

stones oldHver uke fremhever Ståle og Christian «Ukens Artist» klokken 14:45. I uke 5 har tiden kommet for The Rolling Stones!

Allerede mot slutten av 1960-tallet begynte man å kalle The Rolling Stones for verdens største rockeband, lite visste man da at det skulle de fortsette å være i nesten et halvt århundre.

I begynnelsen var de bare et av mange britiske band som gjorde det godt på 1960-tallet, men det ble fort klart at det bare var to av dem som virkelig gjaldt: The Beatles og The Rolling Stones. Mens The Beatles fremsto som litt rampete, men først og fremst hyggelige og søte, var The Rolling Stones farlige rebeller fra dag én. I motsetning til The Beatles, spilte ikke Stones musikk som passet for alle, musikken var aggressiv og blues-basert. På scenen skilte de seg også ut, der The Beatles sto pent på plassene sine i dress, virket frontfigur Mick Jagger seg rundt, skrek og danset på en måte som provoserte omtrent alle bortsett fra målgruppen: sinte, opprørske 60-talls-tenåringer.

Det har vært mange medlemmer i The Rolling Stones oppigjennom årene, men i dag består bandet av evigunge Mick Jagger (1943-), udødelige Keith Richards (1943-), velkledde og ordentlige Charlie Watts (1941-) og kunstner Ronnie Wood (1947-).

stoonesAs Tears Go By (December’s Children (And Everybody’s), 1965)
“As Tears Go By” var en av de første sangene som Keith Richards og Mick Jagger skrev. Bandets manager Andrew Oldham hadde bestemt at The Rolling Stones skulle skrive sine egne sanger, og valgte å oppnå dette ved å låse de to inne på et kjøkken og nekte dem å komme ut før de hadde komponert en sang. Richards og Jagger hadde fått med seg hver sin gitar og en del mat, men det var først når de tenkte seg frem til at de ikke hadde tilgang på noe toalett at det ble fart på låtskrivingen.
Resultatet ble sangen “As Tears Go By”, en sang de røffe bluesmusikerne først ikke ville vedkjenne seg og leverte videre til en annen av Andrew Oldhams klienter: Marianne Faithfull (som senere skulle bli Mick Jaggers kjæreste). Et år senere spilte The Rolling Stones likevel inn låten selv, de var lei av å måtte be vennene og rivalene i The Beatles om hjelp, og aksepterte til slutt at de ikke bare var tøffe rockere, men også habile hitmakere.

(I Can’t Get No) Satisfaction (Out Of Our Heads, 1965)
En natt mens The Rolling Stones var på turne i USA i 1965 våknet plutselig Keith Richards med noen toner i hodet. Nærmest i søvne grep han gitaren og båndopptakeren og spilte dem inn før han sovnet igjen. Senere den uka tok han med seg opptaket i studioet og spilte det for de andre i bandet, det inneholdt, i tillegg til en hel del snorking, det som senere skulle bli et av tidenes lettest gjenkjennelige gitarriff. Etter Mick Jagger hadde skrevet en tekst til melodien og Keith Richards hadde skaffet seg det som var en av de første Fuzzboxene Gibson produserte, var bandet fornøyd. Fornøyd ble også det amerikanske publikummet, og The Rolling Stones første «number one» på de amerikanske hitlistene var et faktum.

Angie (Goats Head Soup, 1973)
Sangen “Angie” er en av The Rolling Stones få akustiske låter og den første av deres ballader som nådde til toppen på de amerikanske hitlistene, men det mest interessante med denne låten er spekulasjonene rundt hvem den handler om.
Mange mener den er skrevet til Keith Richards kone Anita eller deres datter Angela, men David Bowies ekskone Angela hevder hardnakket at den er skrevet til henne. Hun hevder at hun engang gikk inn på soverommet sitt og så Mick Jagger og David Bowie i seng sammen, og at Mick Jagger skrev sangen til henne for at hun ikke skulle fortelle noen om denne hendelsen. Selv hevder Mick og Keith at ikke noe av dette stemmer, tittelen og melodien var skrevet av Keith når han våknet opp på en avvenningsklinikk 1972 og endelig hadde nok kontroll over hode og hender til å kunne spille gitar igjen. Når navnet på sangen ble valgt visste Keith verken om historien David Bowies kone skulle fortelle i mange år senere eller hva hans egen nyfødte datter skulle hete.


Start Me Up (Tattoo You, 1981)

“Start Me Up” er en av The Rolling Stones lettest gjenkjennelige sanger, men det var bare tilfeldigheter som gjorde at den ble utgitt i det hele tatt. Første gangen de spilte den inn var i 1977, og da var hele bandet hellig overbevist om at dette var en reggaelåt, de spilte den inn hele 38 gang er før de ga opp og innså at denne sangen ikke var god nok til å utgis. Heldigvis var opptaksutstyret fortsatt i gang, når Charlie Watts og Keith Richards i en av pausen bestemte seg for å spille en rockeversjon for å bryte opp den litt monotone og frustrerende dagen. Det var dette opptaket som noen plutselig fant igjen fem år senere mens de hørte gjennom litt av de store mengdene med uutgitt materiale som The Rolling Stones hadde samlet opp gjennom årene. Ingen av bandmedlemmene husket på dette tidspunktet sangen, men bestemte seg likevel for å gi det et nytt forsøk. Resultatet endte opp på albumet “Tattoo You ” og ble en av bandets store slagere.
Verdt å nevne er det også at “Start Me Up” er en av de første hitsangene som ble brukt i en markedsføringskampanje, når Windows betalte 10 millioner dollar for å få bruke sangen i reklamekampanjen for Windows 95.

stoneslogoHonky Tonk Women (1969)
Som de fleste andre britiske rockeband på 60- og 70-tallet hadde The Rolling Stones blitt eksperter på å skrive tekster som akkurat holdt seg innenfor BBCs retningslinjer. Dette er sangen “Honky Tonk Women” et strålende eksempel på, låten handler om en prostituert og Mick Jagger synger om både sex og kokain, men kamuflerer det som “She blew my nose and then she blew my mind”. Selv om alle forsto hva det ble sunget om, kunne ikke BBC si noe, for uttrykkene i seg selv ute av kontekst var uskyldsrene og vanlige.

Sangen ble utgitt som single i Storbritannia dagen etter at Brain Jones, som hadde vært med siden starten i 1962, døde. Mick Taylor hadde kort tid før overtatt Jones plass i bandet fordi de øvrige bandmedlemmene ikke lenger kunne godta Jones’ rusproblemer. Sangen ble umiddelbart en hit, men Jones’ tidlige bortgang ga den en kraftig bismak.

I klippet under kan man også så se hvordan det stort sett gikk for seg på Stones-konserter mot slutten av 60-tallet. I løpet av en kort sang stormes scenen flere ganger, og det det var vanlig med store slåsskamper i publikum.  Under den legendariske Altamont Speedway Free Festival ble det begått ett mord og tre andre personer døde i ulykker. Likevel blir det sagt at det gikk opp i opp, siden det også ble rapportert om fire fødsler i publikum samme kveld!


Viewing all articles
Browse latest Browse all 1445